De er nøkternt og presist gjengitt og fordelt på arket med sikker sans for orden og estetikk. Fra middelalderen og fram til

i dag har plansjer og illustrasjoner vært et viktig pedagogisk hjelpemiddel. De har fungert som anskueliggjøring og

 dokumentasjon av naturformene og forskjellige mekaniske innretninger. Samtidig avspeiler plansjen, gjennom sin framstilling

 av verden i estetiske hierarkier og systemer, ideen om at verden dypest sett er vakker og fullkommen.

I tilfellet med kirurgiske instrumenter står denne orden i kontrast til deres bruk; som hjelpemidler i kampen mot en

 ufullkommen verden preget av sykdom og lidelse.

Noen instrumenter ligner håndverkerens verktøy; kniv, sag, tang og bor. Andre er mer spesifikke for det medisinske feltet;

 sprøyter, bekken, slanger og beholdere. Redskapene leder tanken til kroppen som en mekanisk innretning som kan

 demonteres, repareres, og settes sammen igjen, omtrent som et byggesett.

Bruken av kirurgiske instrumenter har fulgt menneskenes historie, og er blitt stadig mer avansert etter som teknikken er

 forbedret og forståelsen av kroppen og dens funksjoner har økt. I forlengelsen av denne utviklingen har vi dagens

 genmanipulering, transplantasjoner og plastisk kirurgi. Vi står overfor en situasjon hvor vi kan omskape kroppen

etter eget ønske.

De kirurgiske plansjene kan oppfattes som visuelle metaforer for denne utviklingen. I motsetning til genetikken som lett blir

 distansert og abstrakt, appellerer de kirurgiske plansjene til fantasi og følelser.

I «Hospitalet» stilles fragmenter og bearbeidelser av disse plansjene sammen med andre billedelementer som kan gi

 assosiasjoner rundt begreper som medisin og hospital. De myke sidene; pleie, omsorg, renhet, representert ved ornamentikk,

 hvite blonder, håndarbeid. Eller de fysiske, konkrete; bygningene, korridorene, salene, tapeter og maling, hagen,

plantegninger. Bearbeidelser av Botticellis «Pieta» er brukt i noen bilder. Det viser til at religionen alltid har spilt en stor rolle i

 forståelsen av og behandlingen av kroppen.

Når ulike billedelementer slik stilles opp mot hverandre, oppstår visuelle og innholdsmessige spenninger som forhåpentligvis gir

 rom for refleksjon og ettertanke.